Eksempelet Sofie Johannesdatter
Audun Kjus
Norsk Folkemuseum
På andre halvdel av 1700-tallet ble opplysningstidens statsrettslige ideer brukt til å omdefinere strafferettens sentrale begreper. Dette skjedde nokså parallelt i de europeiske landene. For Norges del var den offisielle fornyelsen av strafferetten kommet i mål da en ny kriminallov, bygget på statens plikt til å sikre borgernes grunnleggende friheter og på Montesquieus ideer om maktfordeling, ble innført i 1842. Tidlig på 1700-tallet hadde strafferetten dreiet seg om eksempelets makt og om fyrstens mandat som hyrde for sitt folk. Overgangen fra det ene systemet til det andre var langt fra renskåren.
Artikkelen undersøker en tekst som ble produsert i forbindelse med den nest siste offentlige henrettelsen i Norge i 1876. Sophie Johanneses dødssang ble angivelig forfattet av den dømte kvinnen selv. Med kriminalloven av 1842 ble strafferetten sekularisert. Det samme kan en ikke si om henrettelsesritualet. Teksten viser hvordan Sofie kunne forlate verden som en religiøs heltinne, som et eksempel for religionens sentrale verdier og interesser. |