Fra Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894, har by og bygd vært i balanse i samlinger og utstillinger.
De første utstillingene,
som åpnet i 1902, var delt i bygderom og tidsværelser:
Bygderommene viste bondekulturen.
Tidsværelsene viste by- og embetsmannsmiljø.
Museets første permanente utstillingsbygning var «Bysamlingen», åpnet i 1914. Bondekulturen fikk første sin museumsbygning 20 år senere.
Likevel forbindes
Norsk Folkemuseum ofte med laftede stuer med torvtak, med rosemaling, folkedrakter og folkedans. Dette skyldes nok mest av alt at museet var del av et nasjonalt prosjekt
– det «norske»
skulle konstrueres
i kontrast til verden utenfor.
Vi ble «annerledeslandet» – norsk kultur ble lik bondekultur.
Dette bildet av Norge ble styrket på museet da «Bysamlingen» ble stengt i 1994, og etterlot et tomrom i vår fortelling om Norge. Kystnasjonen med blikket vendt utover, ble et innadvent folk, som vendte omverdenen ryggen.
Men Norge og norsk kultur er ikke forstålig uten å ses som en del av Europa og en del av verden. Dette er ikke mindre gyldig bakover i historien.
Globalisering er ikke noe som bare hører det 21. århundre til!
«Hvor er Hr. Sibioni?»
har som et av sine mål å vise møtet mellom Norge og verden, og 1700- og 1800-tallet er nedslagsfelt. Det er hentet fram et knippe gjenstander fra museets rike samling, som er satt sammen på nye måter og spunnet fortellinger rundt.
De to nøkkelgjenstandene er
Et dukkehus og et reiseskrin.
Med dukkehusets ulike rom
som utgangspunkt
forteller vi om livet i hjemmet:
i stue og kabinett, kjøkken og soverom, spisestue og festsal.
Utstillingen viser 1700- og 1800-tallets kondisjonerte kretser
i et kjønnsperspektiv.
I dukkestuen bor familen Siboni:
Fruen, barna, selskapsdamen,
kokka, stuepiken, barnepiken.
Men mannen et fraværende!
Hvor er Hr. Siboni?
Her kommer reiseskrinet inn og gir oss en forklaring.
Hr. Siboni er på reise.
Kanskje til København,
til München, til Roma
– kanskje til New York..
Og dette er
utstillingens kjerne:
Kvinnen og mannen.
Hjemmet og reisen.
Det nære og det fjerne.
Norge og verden.