Menneske og bomiljø var et forskningsprosjekt med deltagelse av forskere ved en rekke kulturhistoriske museer.
Menneske og bomiljø omfattet 15 forskningsprosjekter knyttet til hjem, bolig og innbo i ulike historiske perioder. Prosjektleder var sjefskonservator Liv Hilde Boe, forskningskoordinator var Espen Johnsen, begge ved Norsk Folkemuseum.
All forskning med boligen som tema har som mål å gi oss innsikt i hjemmets betydning og mening. Men problemet er komplekst, og samler flere fagdisipliner både innen humaniora og samfunnsvitenskap. Prosjektet Menneske og bomiljø har som overordnet mål, med boligen som utgangspunkt, å øke forståelsen av hjemmets betydning og av dagliglivets kultur i Norge i etterreformatorisk tid. Overordnet problemstilling er å forstå forholdet mellom individ og samfunn. Flere av deltagerne har tatt utgangspunkt i en tid da menneskene var mer bofaste enn vi er idag. Da hjemmet var dagliglivets sentrum, et sted man var født, vokste opp, arbeidet, hadde sin bolig og døde. Bomiljøets landskap, nærmiljø og møtesteder var kjent. Hjemmet stod for kontinuitet, stabilitet og tradisjon. Her vil noen av studiene gå inn på hvordan endringer har manifistert seg på individnivå, og hvordan de avspeiles i hjemmets materielle kultur. Noen problemstillinger er å undersøke historiske endringer av boligen med hensyn til utforming og bruk, private og representative arenaer, organisering og differensiering av boligen og muligheten for markering av individuelle spillerom.Som forskere ved kulturhistoriske museer ser vi som vår oppgave å bidra til en mer konkret boligforskning på et mikro- og individnivå.
Studie av boliger gjennomgikk i et museumshistorisk forskningsperspektiv en tidlig fase hvor analysen inkluderte både visuelle aspekter og funksjonsanalyser, før man grovt sett delte seg i to hovedlinjer. En mer kunsthistorisk retning fokuserte på stilutviklingen av bolig, hjem og innbo, og en annen mer etnologisk linje kan ses i forlengelsen av Eilert Sundts studier av bygge- og boskikker. Prosjektdeltagerne er spesielt oppmerksomme på nytten av tverrfaglighet og ser det som en utfordring å ikke se disse linjene for isolert. Samtidig har man ambisjoner om å ta i bruk nye teorier og metoder for forskning på materiell kultur. Tidligere stilhistorisk og produksjonshistorisk tilnærming vil derfor bli kombinert med nyere orienteringer som intensjons- og ideologianalyser innen kunsthistorien, den svenske kulturanalysen og fransk mentalitetsforskning.
En sentral målsetning ved museene er at virksomheten legges opp slik at forskningen systematisk ligger til grunn for innsamling og formidling. Enkelte av prosjektdeltagerne stiller nye spørsmål til museenes store samlinger av gjenstander, fotografier, opptegninger, tradisjonsmateriale og revitaliserer dermed de gamle samlingene. Andre viderefører museenes arbeid ved å ta opp sentrale problemstillinger knyttet til boligen i det 20. århundre.
Prosjektet ble støttet av Norges forskningsråd og var koordinert av Norsk Folkemuseum.