Pressemelding fra Norsk Folkemuseum 08.06.09
10. juni kl. 14.00 åpner Norsk Folkemuseum i samarbeid med OBOS utstillingen "Hjemmets teknologi" i OBOS-gården Wessels gate 15. Samtidig ferdigstilles fortauet rundt bygården.
Utstillingen skal vise utviklingen av teknologi i byhjemmet i perioden 1865-1999. Gjennom yrkene rørleggeren og elektrikeren presenteres byens infrastruktur, som ble utviklet helt på nytt fra midten av 1800-tallet. I folks egne hjem har det også skjedd en rivende teknisk utvikling. Utstillingen viser utvikling av lys, varme, kommunikasjon, matlaging og hygiene.
Historikk
Midt på 1800-tallet begynte en teknisk utvikling som skulle sette spor både i utformingen av hjemmet og i menneskesinnet. Støpejernsrør ga muligheter for større trykk og vanntilførsel opp i etasjene i de nye murgårdene. Vannlåsen ga mulighet for utslagsvask og avløp fra kjøkkenet uten at kloakklukta trengte inn i hjemmet. Parafinlampa ga bedre lys – det ble i større grad mulig å fordrive mørket. Deretter fulgte vedkomfyren som forenklet matlagingen. Rundt forrige århundreskifte vant elektrisiteten over gassen i norske hjem. Den rene og usynlige elektrisiteten ble kanskje mer enn noe annet inngangsbilletten til det moderne dagliglivet. Med velstandsøkningen på 1960-tallet ble fokus rettet mot økt hygiene og nye konsummønstre. Perioden ble dusjkabinettets, vaskemaskinens, kjøleskapets og fjernsynets tid.
Usynlig energi
Felles for den teknologiske utviklingen er «usynliggjøring». Det var ikke lenger nødvendig å bære inn ved eller koks, både elektrisk strøm, gass og varmt vann kom skjult i ledninger eller rør.
Den raske teknologiske utviklingen i hjemmet på 1900-tallet kan illustreres ved at et barn som vokste opp i lyset fra parafinlampa, kunne som voksen flytte inn i eget hjem med elektrisk lys og WC, og bli «TV-slave» innen hun eller han gikk av med pensjon!
OBOS-gården Wessels gate 15
OBOS-gården Wessels gate 15 er en tre etasjes leiegård fra Oslo som er gjenreist på Folkemuseet i samarbeid med OBOS. Den viser åtte leiligheter fra forskjellige år i gårdens levetid mellom 1879 og 2002.