Mens noen av påskens ritualer har sine røtter i kristen tro, har andre t mer folkelig opphav. De dagene det er knyttet flest tradisjoner til fra gammelt av er skjærtorsdag, langfredag, påskeaften og påskedag, og de fleste tradisjonene knytter seg til Jesu opplevelser.
Skjærtorsdag kommer av det norrøne ordet ”skira” som betyr både døpe og rense. Som et minne om Jesus som vasket disiplenes føtter, døpte man nyfødte husdyr denne dagen. Men skjærtorsdag, i likhet med påskeaften, var også dagen for heksesabbater. For at ikke heksene skulle fly til Bloksberg på husdyrene satte man ut brukte sopelimer til dem.
Det var også plass til erotikk i påsken. Natten mellom skjærtorsdag og langfredag var det vanlig med nattefrieri. Noen steder stjal guttene jentestakker og hang i trærne. Jentene måtte kjøpslå for å få dem tilbake.
Langfredag skulle man lide med Jesus – enten ved å ha sand i skoene, gjøre det tyngste arbeidet, faste eller spise salt mat uten drikke til.
Påskeaften kunne man finne ut hvem av naboene som var hekser dersom man morgen tok et nylagt egg, la det i lommen og gikk til kirken. Sto man på kirketrappen og så gjennom egget mens solen skinte, ville man kunne se hvem i menigheten som var hekser.
Påskedagen var festdag. Man spiste kjøtt til middag og gjerne rømmegrøt med lefse før på dagen. Etter hvert fikk også egget en sentral plass på bordet, selv om hønsehold ikke var alminnelig utbredt før rundt forrige århundreskifte.