Pressemelding fra Norsk Folkemuseum 13.12.11
Forskere spør om minnemarkeringer etter 22. juli.
Terrorangrepene 22. juli utløste spontane minnemarkeringer over hele landet. Nå spør forskerne hva folk gjorde i tiden etterpå, og hvordan hendelsene påvirket deres gjøremål.
- Vi mener at det som skjedde i dagene og ukene etter 22. juli er en del av norsk samtidshistorie som det er viktig å ta vare på. Det sier forskeren Olaf Aagedal ved Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO). Sammen med Norsk etnologisk gransking (NEG) ved Norsk Folkemuseum sender han i desember ut en spørreundersøkelse om rosetog, lystenning og andre små og store handlinger som ble gjort.
Rosetog og avlyste ferieturer
- Vi er også interessert i fortellinger om handlinger en ikke gjorde som følge av det som skjedde, sier Kari Telste, leder for NEG. – Det kan være alt fra å avlyse en fest til å avlyse ferieturen. Ikke minst lurer vi på om folk tror Norge har endret seg og i så fall på hvilken måte.
NEG har som sin oppgave å samle inn og ta vare på minnemateriale og har arbeidet med fortellinger samlet inn gjennom spørreundersøkelser siden 1946. – Vi er svært spente på denne undersøkelsen. Selv om vi har hatt mange tema tidligere med spesielle og potensielt såre tema skiller denne seg ut.
”Den offentlige sorgen etter 22. juli”
Innsamlingen er initiert av KIFO som arbeider med et større prosjekt kalt ”Den offentlige sorgen etter 22. juli”. I tillegg til innsamlingen av folk sine beretninger fra minnehandlinger vil dette prosjektet inkludere intervjuer med mennesker folk som fikk sentrale roller i markeringene og kartlegge hvor mange som deltok. Resultater fra prosjektet blir presentert gjennom publikasjoner og en konferanse våren 2012.