Norsk Folkemuseum er i dag landets største kultur-historiske museum med ansvar for å samle, bevare og vise liv og livsvilkår i Norge i de siste 500 årene. Museet har omfattende samlinger både av bygninger, gjenstander og fotografier og en stor stab av spesialister på en rekke områder bl.a. innen samlingsforvaltning, forskning og formidling.
En viktig aktør i det nasjonale prosjektet
Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894 av Hans Aall (1869-1946). Museets formål skulle være å vise hvordan «våre fedre levet og strevet, hvordan de førte sin strid mot en streng natur og mot ublide kår, dyrket sin jord, eller drev sitt sjøbruk, sin handel; sitt håndverk, hvordan de bodde og klædde sig, hvordan de opdrog sine barn, hvordan deres åndsliv formet sig under de vekslende tider, hvad de tenkte og hvad de trodde», for dermed å gi de «brede lag i nasjonen en forståelse av vårt nasjonale liv og vår kulturutvikling og en følelse av samhørighet.»
Etter noen år under trange forhold inne i Kristiania (Oslo) åpnet museet i 1902 på Bygdøy. Her ble Friluftsmuseet gradvis etablert. Blant de første bygningene var Raulandsstua fra Numedal og Åmlistua fra Setesdal.
I 1907 ble museet slått sammen med Kong Oscar IIs Samling som var verdens første friluftsmuseum, etablert i 1881 og bl.a. omfattet stavkirken fra Gol og Hovestua fra Heddal.
Bysamlingen
Gjenstandssamlingene ble først vist i midlertidige bygninger, men i 1914 ble den første permantente utstillingsbygningen – «Bysamlingen» – åpnet på nordsiden av Torget på museet. Bygningen fikk i det ytre form som en 1700-talls Christianiagård. Da utstillingene sto ferdig i 1919 inneholdt bygningen en oppstilling av møbler og bohave fra norske by- og embetsmannshjem, presentert som en stilhistorisk vandring fra 1600-tallet fram til ca 1800. Utstillingen omfattet også flere originalinteriører fra Arendal, Solør og Christiania. I 2. etasje ble det laget en utstilling som viste 1800-tallet borgerlige hjem. Denne utstillinge fikk på folkemunne navnet «Redselskabinettet»!
Nye utstillingsbygninger
På midten av 1930-tallet sto Torget ferdig med nye bygninger på de tre øvrige sidene. De nye museumsbygningene var tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen. Den første utstillingen som ble åpnet, i 1935, var Kirkesamlingen. I 1938 var alle utstillingene ferdig og museet kunne vise fram sine omfattende samlinger av bygdekunst, husflid, håndverk, musikkinstrumenter, leketøy med mere. Det var også en stor landbruksutstilling som gikk over to etasjer.
15-tun planen
På slutten av 1930-tallet lanserte Hans Aall 15-tun planen. Målet var at Friluftsmuseet ikke bare skulle vise beboelseshus, men komplette gårdstun med alle slags uthus. Setesdalstunet var det første som ble realisert.
På sidelinjen i etterkrigstiden
Hans Aall var museets leder i hele 53 år! Etter hans død i 1946 overtok Reidar Kjellberg som direktør. Kjellberg var kunsthistorikeren og hadde i flere år vært museets underbestyrer. Han overtok ledelsen for museet i noe som skulle bli en vanskelig tid. Etterkrigstidens Norge var preget av et stort moderniseringsprosjekt. Det var ingeniørene, økonomene og sosialdemokratenes tid! Det var liten interessen for tradisjoner og for det gamle bondesamfunnet. Norsk Folkemuseums grep utover på 1950-tallet ble innsamling av arbeiderminner og husmannsminner, og en sterkere satsning på forskning.
De samiske samlingene ble overført fra Etnografisk museum til Folkemuseet i 1951, og i 1958 ble det åpnet en basisutstilling om samisk kultur. På 1960-tallet ble Gamlebyen videre utviklet, først og fremst med fem små hus fra forstaden Enerhaugen, deretter med kolonialforretning. Chrystiegården fra Brevik, som var overført til museet i 1916, ble åpnet for publikum i 1971.
I 1975 ble historikeren Halvard Bjørkvik museets leder. I hans periode som direktør ble store deler av «Den norske samlingen» fra Nordiska museet i Stockholm overført til Norsk Folkemuseum. Dette var gjenstander samlet inn i Norge på slutten av 1800-tallet, og som nå ble returnert og presentert i særutstillingen «Kultur i retur» i den nyoppførte museumsbygningen «Vognremissen».
Norges fremste kulturhistoriske museum
Fra 1990 til 2000 var Erik Rudeng museets direktør. Dette ble et begivenhetsrikt tiår hvor museet både satset på samlingsforvatning, forskning og store årlige utstillinger. Det ble bygd nytt sentralmagasin på museet og gjenstands- og billedkatalogene ble digitalisert, Fra 1995 til 2000 ledet museet det store nettverksprosjektet «Menneske og bomiljø», med deltakelse fra en rekke museer og universitetsinstitutt og støtte fra Norges forskningsråd.
Olav Aaraas har vært museets direktør siden 2001. Av viktige prosjekter i denne perioden kan nevnes rehabilitering av museets restaurant – Gjestestuene, ny festplass med stor amfiscene, innredningen av OBOS-gården – Wessels gate 15 (ferdig i 2009), forvaltning av Bygdø Kongsgård og rekonstruksjon av Henrik Ibsens hjem og ny fast utstilling i Ibsenmuseet
Det konsoliderte museet
I 2009 ble Eidsvoll 1814 med Eidsvollsbygningen og Wergelands Hus konsolidert med Norsk Folkemuseum. I tillegg omfatter det konsoliderte museet Bogstad gård i Sørkedalen, Bygdø Kongsgård, Ibsenmuseet i Arbinsgate og Norsk farmasihistorisk museum.