Registrering for åpen scene

Norsk Folkemuseum inviterer publikum til å se arbeidet som ligger bak mottaket av Den norske samlingen. I løpet av sommeren og høsten 2009 kom 80 paller med 3500 gjenstander fra Stockholm. Dermed er nesten alt det norske materialet ved Nordiska museet blitt tilbakeført til Norge. Ved Norsk Folkemuseum deltar hele den faglige stab i registreringen, i tillegg til drifts- og sikkerhetspersonale og frivillig ekspertise. Alle vil være tilgjengelig til å svare på spørsmål.

Først skal gjenstandene registreres i museets database, med opplysninger som følger med fra Nordiska museet og opplysninger som vi ut fra våre faglige forutsetninger kan legge til. Deretter vil konserveringsfaglig personale ta mål, bestemme materialer og teknikker og ikke minst vurdere gjenstandenes tilstand. Dersom ikke konserveringsmessige tiltak er nødvendig, går gjenstandene til fotografering og til slutt til pakking for å plasseres i magasin.

Vi vil fortløpende stille ut enkelte gjenstander etter hvert som vi pakker ut. Når hele samlingen er registrert og fotografert, vil alle gjenstandene bli gjort tilgjengelig på Digitalt Museum,

Tilbakeføring av Den norske samlingen

Spørsmålet om tilbakeføring av Den norske samlingen ble første gang reist i 1930-årene. Under krigen hadde norske museumsfolk vært i Sverige og katalogisert samlingen. Etter en konferanse i 1960, som drøftet Den norske samlingens fremtid, ble kortkatalogen over samlingen overført til Norge og plassert på Norsk Folkemuseum.  

Fra 1970 til 1973 ble de fleste kirkegjenstandene overført til Norge som et langtidsdepositum. De eldste gjenstandene, fra før reformasjonen i 1536, gikk til Universitetets Oldsaksamling, resten ble overført til Norsk Folkemuseum. Samtidig ble det gjort kjent at også folkekunsten skulle tilbakeføres. Vilkåret var at samlingen ikke skulle splittes opp, og at den i likhet med kirkegjenstandene skulle anses som et langtidsdepositum, fortsatt med Nordiska museet som eier.  

Vedtaket måtte avklares med andre svenske kulturinstitusjoner og med den svenske regjeringen. På grunn av interne diskusjoner om Nordiska museets status og andre forhold ble vedtaket ikke satt i verk før i 1983. Fra høsten 1984 til sommeren 1987 gikk så 15 billaster fra Stockholm til Bygdøy med norsk folkekunst, i alt rundt 9000 gjenstander. Et utvalg ble vist i utstillingen «Kultur i retur» som ble åpnet i juni 1988 i nærvær av H. M. Kong Olav. Siden er det kommet flere sendinger, de siste i 2009, og det er disse det nå arbeides med å få på plass i Norsk Folkemuseums samlinger.  


Nordiska museet

«Den norske samlingen» ble påbegynt i 1875. Artur Hazelius (1833-1901), Nordiska museets grunnlegger, var grepet av tidens sterke interesse for de nordiske landenes felles historie. Under en reise i Dalarna i 1872 så han at den tradisjonelle folkekulturen var i ferd med å forsvinne, og han begynte straks å samle gjenstander som bar tradisjonene i seg. Allerede året etter åpnet han Skandinavisk-etnografiska samlingen på Drottninggatan i Stockholm.  
Hans museum skulle samle inn kulturgjenstander ikke bare fra Sverige, men fra alle de nordiske landene, og de baltiske med. Samlingen vokste raskt. I 1907 flyttet den inn i den storslåtte nye museumsbygningen på Djurgården, og navnet ble endret til Nordiska museet. Nordiska museet er i dag Sveriges største kulturhistoriske museum med rundt 1,5 millioner gjenstander i sine samlinger, og skildrer livsvilkårene i Sverige fra 1500-tallet til i dag.  
Artur Hazelius knyttet til seg medarbeidere som skulle drive systematisk innkjøp. I Norge fikk Torjus Leifsson Jore fra Telemark hovedansvaret, og innsamlingsarbeidet foregikk fram til unionsoppløsningen i 1905. Den norske samlingen kom til å omfatte gjenstandsgrupper som tilsvarer de Norsk Folkemuseum selv begynte å samle inn fra stiftelsen i 1894. Geografisk ligger vekten på innlandsbygdene i Sør-Norge, men også andre deler av landet er representert. Mange verdifulle kulturminner ble reddet for ettertiden gjennom Nordiska museets innsamling i Norge.