Gjenstandssamlingen
Norsk Folkemuseum kjøpte sin første samiske gjenstand, en pulk med kjøreutstyr, noen måneder etter stiftelsen i 1894. Etter andre verdenskrig ble samisk kultur for alvor trukket inn i museets arbeid. I 1951 ble det opprettet en samisk avdeling, og den samiske samlingen ved Etnografisk Museum ble overført hit. Samlingen er senere blitt utbygd slik at den idag omfatter ca 4300 gjenstander. I 2001 er samlingen blitt gjort tilgjengelig på internett, slik at interesserte kan se gjenstandsopplysninger og bilde uten å komme til museet.
Utstillingen
Siden 1958 har Folkemuseet hatt en fast samisk utstilling, og den har hele tiden vært en av museets mest populære og etterspurte utstillinger, ikke minst har tusener av skolebarn her fått sitt første møte med samisk kultur. Den nåværende utstillingen ble åpnet i 1990 av Kronprins Harald. Som ledd i en fornyelse av utstillingen ble det i 2000 utgitt en guide og katalog, som selges i museumsbutikken. Omvisninger i utstillingen kan bestilles hos Skoletjenesten på tlf. 22 12 37 27.
Friluftsanlegg
I friluftsmuseet ble et eget samisk område påbegynt i 1992, da det ble satt opp en sørsamisk vintergamme fra Engerdal i Hedmark. I 1998 ble det satt opp et stolpe-stabbur fra samme område. Bygningene er nye, men bygd så autentiske som mulig. Byggmesteren er en same fra samme distrikt, som selv har bodd i en slik gamme da han var barn i 1930-årene. Om sommeren står også et flyttsametelt fra Finnmark oppsatt her.
Bildedsamlingen
Museets samiske billedsamling omfatter ca 4500 nummer. Mye av dette er enestående feltmateriale som er innsamlet av museets egne medarbeidere, mens annet er historisk materiale innkommet fra andre kilder. Stadig mer av dette billedmaterialet blir gjort tilgjengelig på internett. I tillegg kommer samiske motiver i andre samlinger ved museet, dette gjelder ikke minst den store samlingen etter fotograf Anders Beer Wilse. En del av denne samlingen er tilgjengelig på nettet. Se Galleri NOR.
Biblioteket
Samisk samling har et håndbibliotek på ca 2000 titler. Bøkene er primært til bruk for museets medarbeidere og lånes ikke ut, men kan etter avtale benyttes på stedet som lesesalslån. Forøvrig henvises til offentlige biblioteker så som Deichmanske Bibliotek i Oslo og Universitetsbibliotekene i Oslo og Tromsø. Samisk Spesialbibliotek i Karasjok har utlånstjeneste på landsbasis, og kan kontaktes direkte eller gjennom et lokalt bibliotek.
Den første bok skrevet av en same og på samisk språk ble utgitt i 1910.
Lydarkivet
Folkemuseet har cirka hundre lydbånd med samiske språkprøver, joik og andre opptak fra samiske miljøer, det meste innsamlet av Asbjørn Nesheim i 1950- og 1960-årene. Mye av dette materialet har stor interesse både for språkforskere og andre kulturforskere. Museet har nylig satt igang et prosjekt for å få dette materialet digitalisert og gjort tilgjengelig på nettet eller på CD-ROM.
Publikasjoner
Publisering utgjør en viktig del av virksomheten ved Folkemuseets samiske avdeling. Blant annet ble fjerde bind av Konrad Nielsens store samiske ordbok fullført her på museet, av førstekonservator Asbjørn Nesheim. Siden 1952 har museet utgitt skriftserien Samiske samlinger, som frem til nå er kommet med 18 bind. De fleste av disse er idag utsolgt og kan bare skaffes antikvarisk. Forlaget Vett og Viten (Tlf. 66 84 90 40) forhandler bind 13 Grenser i Sameland, 17 Røros-samiske tekster og 18 De rettferdiges strid: Kautokeino 1852.
Samisk samling på nettet
Norsk Folkemuseum arbeider systematisk med å gjøre sine samlinger tilgjengelig gjennom datanettverket, og dette gjelder også museets samiske ressurser. Samiske gjenstander kan søkes i museets database PRIMUS. Samiske motiver hos fotograf Wilse kan finnes i Galleri NOR. Arbeidet med å legge ut museets samlinger på nettet skjer fortløpende.