Christian August-monumentet
Monumentet ble reist av kong Christian Frederik under hans korte tid som norsk konge sommeren 1814. Monumentet ble støpt på Næs jernverk og består av malte støpejernsplater som er holdt sammen av støpte ringer omtrent som en samtidig ovn. Støtten er 2,7 m høy og prydet med en urne på toppen. Det har en grunnflate på 70 x 70 cm og står på to trappetrinn av granitt.
Forsiden av monumentet viser i relieff en krans av olivengrener rundt inskripsjonen ”Venskabs Minde for Christian August”. På motsatt side opplyses det at ”Dette Minde sattes af Prinds Friderich til Hessen Aar MDCCCX [1810] og fornyedes Aar MDCCCXIV [1814] af Christian Frederik, Norges Konge.” En annen av monumentets sider viser to korslagte kommandostaver, de henviser til Christian Augusts militære rang. På motsvarende side er monumentet dekorert med en gresk tårekrukke, et kjent symbol for sorg fra tidens gravmonumenter.
Hvem var Christian August?
Prins Christian August av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Augustenborg (1768-1810) var fra 1803 kommanderende general for det søndenfjeldske Norge. Statene i Norden hadde lenge ført en vellykket nøytralitetspolitikk under Napoleonskrigene, men i 1807 ble de viklet inn i stormaktskonflikten. Storbritannias beslag av den dansk-norske flåten og påfølgende britisk blokade svekket forbindelsen mellom Danmark og Norge. For å ivareta styret av Norge ble en regjeringskommisjon oppnevnt høsten 1807, og Christian August ble utpekt til kommisjonens leder. Våren 1808 kom Danmark-Norge i krig med Sverige, og Norge ble krigsskueplass, hvor Christian August ledet en forholdsvis vellykket forsvarskamp. Med underlegne tropper vant nordmennene noen slag og Christian August ble veldig populær i Norge. Angrepene fra Sverige stoppet opp, siden Russland angrep svenskene i Finland. Der slo den svenske taktikken feil og de led store tap, og senhøstes 1808 forlot svenske styrker Finland. Det svenske offiserskorpsets gjorde i mars 1809 statskupp som følge av tapet av Finland. Etter at kong Gustav IV Adolf var avsatt ble hans gamle og barnløse onkel ble valgt til ny konge, Carl XIII.
Christian Augusts militære bragder vakte oppmerksomhet i Sverige. For å løse problemet med manglende tronfølger og samtidig erverve seg Norge, ønsket Sverige å velge den populære Christian August til kronprins. Håpet var at nordmennene ville følge den populære generalen og vende Danmark ryggen, og frivillig bli med i en union med Sverige. Christian August nølte lenge, men til slutt og etter en klarering med kong Frederik VI i Danmark, lot han seg overtale til å bli svensk kronprins. Det ble ikke noe av planene om svensk-norsk sammenslutning, i første omgang. I januar 1810 dro han til Sverige og tok navnet Carl August. Kronprins Carl Augusts virke i Sverige ble kort, allerede 28. mai samme år døde han bare 42 år gammel. Det var under en feltmanøver i Skåne at kronprinsen falt død av hesten, som følge av slag. Et tap til stor sorg både for nordmenn og svensker.
Vennskapsminne over den populære hærføreren
Allerede i 1810 satt prinsens etterfølger i Norge, visestattholder prins Friederich av Hessen opp et minnesmerke for Christian August. Dette ble erstattet av dagens monument i 1814. Da stod monumentet nærmere stranden. Monumentet fikk ikke stå i fred, for midt på 1830-tallet var monumentet ødelagt og lå spredd i flere deler i skogen.
I 1836 kjøpte kong Carl Johan Ladegaardsøen Hovedgård (dagens Bygdø Kongsgård) på statsauksjon. Kongens målsetning var å sikre Christianias innbyggere en ”offentlig Spadseregang” – en park. Monumentet over Christian August ble restaurert og flyttet til dagens plassering i 1838. Siden har monumentet inngått som en av severdighetene i folkeparken.
Monumentet var på 2000-tallet svært medtatt, det hadde rustskader og var tagget på. En høyst nødvendig restaurering i forbindelse med at det er 200 år siden Christian Augusts død, ble prioritert. Monumentet ble demontert, sendt til fargeanalyse før det ble sandblåst og malt. Monumentet hadde de første årene en grønn fargenyanse, for å illudere irret kobber. Tanken var at det skulle forestille et edlere metall enn jern. Opprinnelig sto nok monumentets dekor uten forgylling, slik at detaljene i støpejernet fremsto gjennom en relieffvirkning, ikke ved en fargeforskjell. I forbindelse med restaureringen har man valgt tilbakeføring til samme farge og tilstand fra 1830-årene.
Granittsokkelen til monumentet er refundamentert og montert frostfritt for å unngå fremtidige skjevheter. Monumentets omgivelser var svært gjengrodd og stiene hadde endret løp. Det er utført hagehistoriske og arkeologiske undersøkelser av parkområdet rundt monumentet. Vegetasjonen har fått et tiltrengt løft i tråd med opprinnelig beplantning, mer åpent og synlig fra veien med bedre utsikt mot fjorden. Utsiktsplassen mot Lysakerfjorden er oppgradert med nytt rekkverk og benker. Stier og grusplassen rundt monumentet er reetablert.
Restaureringen er gjennomført av Statsbygg i samarbeid med Norsk Folkemuseum, Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), Riksantikvaren og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.