Gården fra Tollbugata 14 er representativ for de jevne bygårdene i Christiania, både med hensyn til tomteareal og bebyggelse. Bygningene er i utmurt bindingsverk. Første etasje mot gaten er eldste del og kan være fra tidlig på 1600-tallet. Da hørte det uthus til, men andre enn de som nå står.
Fra slutten av 1600-tallet eide bokbinderen Frederik Jacobsen Brun gården. I hans tid, fram til 1741, ble den ombygd og påbygd i flere omganger. Bebyggelsen fylte alle fire sider rundt gårdsrommet med åpne svalganger på to sider. Hovedhuset og overetasjen i høyre sidefløy var til beboelse. I første etasje av høyre sidefløy ligger bokbinderverkstedet. Mellom stuen og portrommet er det et smalt kjøkken, der den enorme peisen opptar mye av plassen. Over stue og kjøkken ligger den store salen for festlige anledninger. Ved siden av stue og sal er det to sovekammers. Tverrfløyen var uthus med fjøs og stall i første etasje med forloft over. I 1787 ble det holdt to hester og tre kyr her. For den daglige forsyning var borgerne avhengige av landbruket på løkkene i bymarken.Denne gården er den siste bevarte bindingsverksgården fra Christiania.
På begtnnelsen av 1900-tallet var det skøtøyforretning, melkebutikk og mekanisk verksted i gården. Gården ble gjenoppført på Norsk Folkemuseum i 1916 og tilbakeført til ca 1720. Innredningen er basert på skifter fra første halvdel av 1700-tallet.