Numedal er det vestligste dalføret i Buskerud fylke og strekker seg fra skogbygdene på det sentrale Østlandet helt opp til Hardangervidda. Numedal «slutter» nå ved Kongsberg, men i middelalderen gjaldt navnet Numedal helt ned til kysten.
I de nedre bygdene Flesberg og Rollag er dalen bred og skogrik, mens Nore og Uvdal er typiske fjelldaler med bratte sider. Helt avsides ligger fjellbygda Dagali, som nå hører til Hol i Hallingdal. I alle bygdene hadde gårdene tilgang til dyrkingsjord, skog og store fjellvidder med seterbruk, fiske og jakt.
I eldre tid var Numedal nokså avstengt og tynt befolket. Sølvverket og Kongsberg by åpnet dalen mot utenverdenen. Mange tusen nye arbeidsplasser la grunnlaget for stor folkevekst, særlig i Flesberg.
Gårdene kunne ligge både på flatmark i dalbunnen og i bratte dalsider. Formen på tunene kunne derfor variere, men ofte lå husene ganske uregelmessig spredt utover et stort areal, og med lange avstander imellom. Stuer, bur og loft lå helst øverst, uthusene nedenfor. Langt tilbake har det vært vanlig med to tun, ett for folk og ett for fe. Byggeskikken i Numedal skilte seg lite fra den som fantes i andre daler på Østlandet. Men ingen annen region har så mange bevarte hus fra middelalderen. To av husene på museets Numedalstun er fra før Svartedauden rundt 1350. Den vanligste stueformen gjennom de siste 300 år er i slekt med stuene østover, mens forbildet for toetasjes stuer er hentet fra Telemark. På 1700-tallet opptrådte langstrakte hus av midtkammertypen.
Numedalstunet
Numedalstunet på museet er mer sammentrengt enn det som var vanlig i Numedal. Tunet ble anlagt i to perioder; våningshusene allerede i museets første år omkring 1900, og uthusene hovedsakelig omkring 1940, da ideen om å vise komplette _ gårdsanlegg ble realisert. Museets tun inneholder de fleste av de opptil 20 bygningene som kunne høre til på et tun i første halvdel av 1800-tallet. Bur og kjellerbu mangler. Her finnes et eldhus for baking, men vasshuset for klesvask og vannvarming mangler. Det var nesten alltid to stuer - en til sommerbruk, en til vinterbruk. Men tre stuer som her var nok en sjeldenhet.
Årsaken til dette tunets mange stuer er at Numedalstunet skulle illustrere utviklingen av hustypene fra middelalderen til nyere tid, slik den var skissert av forskeren Eilert Sundt.
Folkemuseets grunnlegger Hans Aall var utvilsomt en tilhenger av utviklingstanken, og det var nettopp det forløpet som Sundt beskrev, han ville illustrere. Numedal var distriktet som kunne framvise de rendyrkede typene og de fleste eldste husene.
Raulandstua- har den vanlige treromsplanen, og ildstedet er åren. Grøslistua fra 1600-årene har den samme grunnplanen, men her har peisen avløst åren. Stua fra VØråsmogen er 100 år yngre og viser klart slektskapet med de eldre husene, men inngangen går direkte inn i stuerommet istedenfor gjennom en forgang. Denne er slått sammen med den tilstøtende kleven til ett kammers.
Stue frå Søre Rauland, Uvdal, ca 1250-1300
Ved gjenreisningen på Bygdøy ble huset sterkt restaurert. Museet fjernet eller gjorde om nesten alt som ikke hadde hørt til huset i middelalderen, slik som vinduer, peis og nyere tids innredning. På grunn av tvil om hvor ildstedet hadde vært, ble stua satt opp uten åre. De bevarte delene av middelalderens innredning ble heller ikke supplert med usikre rekonstruksjoner av manglende deler. Bordet har fulgt huset gjennom hele levetiden. De faste moldbenkene langs ytterveggene var fylt med jord for å isolere overgangen mellom sviller og grunnmur.
Stua er presist opplaftet av forholdsvis grovt rundtømmer. Selve laftet har en komplisert form som forskerne har gitt navnet roulandsla ft etter dette huset. Dette laftet fikk i senere århundrer stor utbredelse. Syllsiokkene skiller seg ut ved størrelse, form og avslutning, og neste stokk har en karakteristisk utskjæring. Dette motivet går igjen flere steder inne i huset. Langs fasaden var det opprinnelig en sval. Mye av svalen på østre gavlvegg er i behold. Den var tidligere mer innelukket enn nå. I sviller og sperrer sees noten som har holdt svals-tilene på plass. Oppe i røstet er en dør inn til rommet i loftet eller ramen, og i svalen har det vært trapp opp til denne.
Inngangsdøra har utskårne beitskier som illuderer halvsøyler med base og kapitel og har romansk rankedekor. Portalen er tydelig beslektet med tidens kirkeportaler. Over døra er risset en runeinnskrift
Torgautr fifil mik gerdi - Torgaut Fivil gjorde meg. Både runeform og språkform bekrefter dateringen til perioden 12501300.
Stuerommet er både høyt og stort, nesten 60 kvm. Stor høyde var ikke uvanlig i årestuer, hvor røyken trengte plass for å holde seg over hodehøyde.Taket bæres av sperrer som er understøttet av to par langsgående åser eller «bjørnerygger». Tvers over rommet spenner to beter eller «kroner» som motvirker sidetrykket. En tredje bete med en helt annen form er lagt inn senere, kanskje da stua fikk vinduer på 1700-tallet.
Ljoren midt i taket er den eneste lysåpningen. l Raulandstua er den store høyden utnyttet til et soveloft - ramen - over kleve og forstue. Ramen fikk indirekte varme fra stua. Soverommet på ramen har en liten lysglugge i gavlen og fast seng og benk. Det er antatt at stua fikk tregolv, peis og vinduer i 1734. Over inngangen under den eldre runeinnskriften er risset inn - «J Roulan MDCCXXXIIII». Fra samme gård kommer nr 24, Raulandsloftet.