Setesdal i Aust-Agder omfatter kommunene Bygland, Valle og Bykle. Dalføret strekker seg langs Otravassdraget, med den lange Byglandsfjorden i sør. Dalen er trang, med bratte fjellsider, men vider seg ut noen steder. På begge sider ligger Setesdalsheiene. Setesdal var tidligere ganske avstengt. Nærmest uframkommelige partier nede i dalen gjorde kontakten med kysten vanskelig.
Det var i heiene og langs dalbrynet ferdselen gikk, til fots og på hesteryggen, på veier opptråkket av folk og fe gjennom århundrer. Før hovedveien fra Kristiansand til Valle ble ferdig i 1846, var det bare kløvveier til lands. og elven måtte forseres ved vade- eller ferjesteder. Setesdalsbanen, som åpnet i 1896, fikk mye å si for kommunikasjonen.
Setesdal har bevart gamle tradisjoner v rikt monn, i sed og skikk, drakt, diktning og toner. I byggeskikk og folkekunst levde middelalderformer helt upp mot vår tid. Landbruk, med fedrift ~>: skogbruk, jakt og fangst, var de viktigste næringsveiene.
Gjennom århundrene ble gårdene delt opp i flere bruk, med opptil fire eller fem bruk samlet. Gårdstunene lå oftest oppe i bakkene langs dalsiden. Rundt husene lå gårdenes åkerlapper og slåtteenger om hverandre. Uthus og innhus var plassert hver for seg, ofte i to rekker; med innhusene øverst og uthusene nederst.
Det ble dyrket korn, mest bygg, og fra begynnelsen av 1800-årene også poteter. Alle gårder hadde nepeåker. Ut på 1800-tallet fantes ripsbusker, eple- og kirsebærtrær på noen gårder. Beite for husdyra var i heimeskogen ved gården og i heiene.
I Setesdal var årestuer i bruk til langt inn i 1800-årene. De hadde en utvendig, åpen sval langs langsiden mot tunet. Den faste innredningen var i utforming og skurd preget av middelalder. Fra ca 1700 begynte setesdølene å bygge nystue med peis og vinduer inntil årestua. Nystua ble da tatt i bruk som bolig, og årestua, «gamlestog», gikk over til å bli brukt som eldhus og sommerstue. Ofte ble nystua kalt «glasstoge». Det var det første huset på gården som fikk vindu, «glas».
Ved siden av stua stod loftet med gavlen fram mot tunet. Noen staselige loft hadde hele tre etasjer. Setesdalsloftene var «jordloft». De lå på steiner, som var gravd ned i grunnen. De hadde som regel ikke sval i første etasje. Fjøs og løe ble i de senere hundreår bygd sammen, med en «skåle» mellom. Tidligere var det åre i fjøset, og senere en enkel peis. Der varmet de vann og for til kyrne.
Setesdalstunet
Setesdalstunet på museet er bygd opp som en gård med to bruk, der en kan tenke seg at to familier bor i et felles tun som før utskiftningen. Derfor finnes to av de fleste typer bygninger, mens brukerne deler på noen av uthusene.
Stue fra Kjelleberg, Valle, ca 1650-1700
Huset består av to stuer, årestua, «gamlestog» og «nyestog». Årestua hadde opprinnelig tre rom, stue, forstue og kleve. Da huset ble utvidet med «nyestog» tidlig på 1700-tallet, tok de bort veggen mellom forstua og kleven, rev gavlveggen og bygde den nye stua inntil. Der forstue og kleve hadde vært, ble det nå en gang mellom stuene, med trapp opp til et loft over nystua. Dette avløste de fleste steder fjøstrevet som soveplass for ungdommen.
Åren, ljoren og den faste innredningen i gamlestua har middelalderkarakter. Nystua er påvirket av nyere moter, og har fått peis, vindu og tregolv. Årestua ble først satt opp i Kong Oscar IIs Samlinger. I 1912 ble «nyestog» satt opp i Setesdalstunet og årestua ble da flyttet inntil.
Årestue fra ÅmIid, Valle, ca 1650-1700
I hovedform og innredning er stua nesten identisk med Kjellebergstua, men her er det ikke tilbygd nystue. Stua med åre, ljore og den faste innredningen har middelalderpreg. Stua har faste benker, «paller», og langbord med «langekrakk» foran. «Brugdebenken» er et av de få flyttbare møblene. (brugde = ryggstø).
En seng, «kvile», står i hvert hjørne ved dørene. Den svære bredden får sengene til å virke kortere enn de er. Men korte og brede senger var vanlig. Folk brukte ikke pute, men tullet bare sammen et teppe under hodet. «Så låg dei frå kro til kro og knulla seg i hop best dei kunde.»
Gryta henger i gjøya, som er festet til veggen med trehengsel og kan svinges fram og tilbake over åren. Enden har form som et
Loft fra Ose, Austad, Bygland, ca. 1700
Loftet er bygd av usedvanlig grovt tømmer, og utmerker seg ved høy kvalitet i tømring og skurd. Loftet ble bygd av Knut Torjussen Helle fra Hylestad.
Buret nede ble brukt til oppbevaring av mat. Ovenpå ble gårdens beste klær og utstyr oppbevart. Om sommeren ble loftet også brukt som gjesterom og sovested. Det ble også buret, hvor det står en seng. Rundt alle sider av annen etasje løper en lukket sval.