En presentasjon av afrikanere i Norge gjennom historien. Møt noen av dem i utstillingen.
Mange tror at Norge var et «helhvitt» land inntil for få år siden. Likevel har det gjennom historien vært mennesker med mørk hudfarge også her. Noen av dem møter vi i utstillingen.
De representerer svært ulike livsskjebner, men til sammen viser de oss at Norge har vært et mer mangfoldig samfunn enn mange har vært klar over.
På 1600- og 1700-tallet hadde den dansk-norske stat besittel-ser på kysten av Vest-Afrika og blant de vestindiske øyer. På øyene St. Thomas, St. Jan og St. Croix var det store sukker-plantasjer, der afrikanske slaver skaffet rikdom til sine eiere og til statskassen. Mellom koloniene og hovedstaden København gikk den kjente «triangelfarten», der også norske skip og sjømenn deltok. Skipene brakte handelsvarer fra Europa til slavefortene i Afrika, fraktet så slaver fra Afrika til Vestindia, og tok med seg sukker tilbake til Danmark og Norge, der det ble raffinert og solgt med stor fortjeneste. Det er beregnet at mer enn 80 000 slaver ble transportert over Atlanteren på dansk-norske skip, frem til slavehandelen etter hvert ble stanset utover 1800-tallet.
At svarte mennesker kunne kjøpes og selges som en handelsvare, og at de kunne være noens eiendom, avspeiler selvsagt oppfatninger om at svarte var mindreverdige i forhold til hvite. Slike holdninger har vært vanlige helt opp mot våre dager, og de har virket inn på måten svarte mennesker er blitt sett på og behandlet helt til i dag.