Nye norske klesmerker, som Bik Bok og Poco Loco. kom på markedet på 1980-tallet. Poco Loco-dresser var drømmen for den unge konfirmanten, Poco Loco laget også smokinger for velkledde herrer. Andre merker var In Wear og Taverniti.
Bjørg og Kari, en forretning i Lille Grensen i Oslo, solgte kvinneklær med applikasjoner. Det var en pyntet stil, som samtidig var løs og ledig. Den italienske kleskjeden Benetton etablert seg i Norge, og i en kort periode gikk «alle» i fargerike Benetton-klær.
De følgende minnene kan gi et inntrykk av ungdomklær på 1980-tallet:
Jente, 16 år i 1985:
«Stenvaskede dongeribukser (gjerne med isydd kile i siden), diger dunjakke (Millet) med skinn på skuldrene, Busnel-gensere, Lacoste-gensere, ‘Diana-bluse’ med blonder, egenstrikkede mohairgensere, Aurlandsko og Dockside-sko.
Men mellom 1985 og 1986 ble jeg politisk aktiv og forandret klesstil fullstendig. Mange beskrev meg som punkete og det likte jeg godt! Jeg farget etter hvert alle klærne svart, klippet mitt lange, blonde hår, fikk piggsveis og farget også håret svart. Sikkerhetsnåler i tre hull i hvert øre.»
Gutt, 15 år i 1985:
«Klorbleket Levis 501 og Ball gensere, Isba støvler (lissene byttet ut med røde syltetøystrikker) Mephisto sko,»
Jente, 15 i 1985:
«Rosa fake Lacoste-genser eller røde Busnel-gensere og klorblekete Levi’s 501 jeans med oppbrett nederst og seilersko. Ellers gikk det mye i Poco Loco, Bik Bok, Ball og Benetton-gensere.
Klorbleket Levi’s med revner lapper i sidene
Isba-sko. Docksides, Millet-boblejakke, Busnel, Ball-gensere, Bik Bok, Poco Loco, Benetton-gensere, Lacoste.»
Moteklærne kunne være viktig:
«Jeg maste og maste for å få en Moncler dunjakke, og endelig fikk jeg den til jul. Brukte den bare litt den våren – den var ikke på moten lenger etter sommeren. Foreldrene mine var skikkelig sinte for det!»